LATINA-prinsipper

LATINA står for Learning And Teaching in a digital world.

Det første LATINA-tiltaket var å arrangere et kurs for sommerskolen ved Høgskolen i Oslo i 2008. Dette skjedde i et samarbeid mellom Pedagogisk utviklingssenter, Læringssenteret og Avdeling for journalistisikk, bibliotek og informasjonsfag. Dette ga opphav til flere initiativer, derunder LATINA/lab.

LATINA-prosjektene har flere felles egenskaper. Det gjelder der om å identifisere og utvikle nye særtrekk for læring - en ny grammar of schooling - som kan ha gyldighet i det tidlige 21. århundre.

Eksempler:

  1. Å skape større gjensidighet og overlapp i arbeidsoppgaver og sosiale roller i forholdet mellom studenter og lærere
  2. Å organisere og forholde seg til og i læreprosesser som utvidet reproduksjon av kunnskap.
  3. Å se læreprosesser som individuelle og kollektive prosjekter og organisere i henhold til det.
  4. Å støtte flerbruk-og gjenbrukslogikk på bekostning av masseproduksjon (economy of scope istedenfor economy of mass).
    Dette innebærer en aksept av at studenter og lærere kontinuerlig og på
    samme tid forholder seg til mange kontekster og ulike oppgaver (multi-tasking). Sosial matrise er viktigere enn hierarki.
  5. Å støtte, integrere og nyttiggjøre seg verbal flerspråklig samt ikke-verbal kommunikasjon i læreprosessen.
  6. Å overskride og integrere på tvers av den strenge inndeling i klasse- og studienivåer i utdanningssystemet.
  7. Å overskride og integrere på tvers av institusjonelle, regionale og internasjonale grenser.

Som samlende ide kan en se LATINA-prinsippene som å initiere og forstå læringsprosjekter som noder i framvoksende nettverk. Nettverkene har per definisjon ulike aktører på individuelt og overindividuelt nivå. Slike ulikheter forstås som noen variasjoner langs mange dimensjoner. De kan gjelde språk, nasjonalitet, geografi og kultur; interessefelt, livsfase og alder; utdanningsbakgrunn og institusjonell tilhøringhet/ramme osv.

Da trengs felles stabiliserende og retningsgivende elementer. De er særlig å finne i et samspill mellom lærers initiativ og deltakernes intensjonalitet og læringsvillighet. De realiseres ved at deltakerne “kjøper” seg inn i det felles læringsprosjektet og med en “valuta” som består av  egen personlig og institusjonell tid, interesse og forpliktelse.

Lenker:

  • http://pedit.hio.no/~latina/wordpress/
  • http://pedit.hio.no/~latina/lab/wp/

Leave a comment